Gjeldende livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk fra 1. juli 2025
Fra og med 1. juli 2025 øker den delen av inntekten du får beholde når du er under gjeldsordning eller blir trukket i lønn av namsfogden. Beløpene – de såkalte livsoppholdssatsene – er justert opp etter den siste årsveksten i konsumprisindeksen og er nå forskriftsfestet av Barne- og familiedepartementet. Endringen betyr mer å rutte med til helt vanlige hverdagsutgifter som mat på bordet, strøm i kontakten og busskort til jobb eller skole.
Hvorfor finnes livsoppholdssatser?
Når staten eller en privat kreditor krever inn gjeld med tvang, gir lovverket et bunnfradrag som skal sikre at skyldneren og familien ikke presses under et anstendig eksistensnivå. Satsene er derfor først og fremst et vern av den enkeltes verdighet, men de gjør også inndrivingssystemet mer forutsigbart: Alle namsfogder starter med samme tall, og både skyldner og kreditor vet på forhånd hvor mye av lønnen som kan trekkes.
Lovgrunnlaget som setter rammen
Tre bestemmelser er spesielt viktige. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 regulerer trekk i lønn og trygd, mens gjeldsordningsloven §§ 4-2 og 4-3 bestemmer hvordan livsoppholdet skal beregnes når noen får en femårig gjeldsordning. Selve tallmaterialet ligger i Forskrift 13. juni 2014 nr. 724 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning. Forskriften er sist endret ved vedtak 24. juni 2025 nr. 1201, og § 6 pålegger årlig oppjustering i takt med konsumprisindeksen.
Hvordan beregnes satsene hvert år?
Barne- og familiedepartementet bruker en referansebudsjett-modell utviklet av SIFO. Budsjettet viser hva en gjennomsnittlig husholdning faktisk trenger til et nøkternt, men akseptabelt forbruk. Når Statistisk sentralbyrå publiserer ny KPI for mai, legges prosentveksten til de eksisterende satsene. Årets måling viste 3,0 % prisstigning, og alle tall er derfor oppjustert tilsvarende før de rundes av til hele kroner og skrives inn i forskriften.
Livsoppholdssatsene som gjelder fra 1. juli 2025
Beløpene nedenfor gjelder per måned og skal dekke «vanlige forbruksutgifter». Husleie, boliglån, kommunale avgifter og barnepass kommer i tillegg og fastsettes etter konkrete kvitteringer.
- Enslig skyldner: 11 046 kr
- Gift eller samboende skyldner: 9 354 kr
- Skyldner som forsørger ektefelle/samboer uten egen inntekt: 18 708 kr
Barnetillegg – ekstra rom i budsjettet
Har du barn som bor fast hos deg, skal livsoppholdet økes med et tillegg per barn. Tillegget varierer med alder, fordi utgiftene normalt går opp når barna blir eldre.
- 0–5 år: 3 535 kr
- 6–10 år: 4 690 kr
- 11–14 år: 5 919 kr
- 15 år eller mer: 6 809 kr
Samværstillegg for delt omsorg eller helgebesøk
Også foreldre uten daglig omsorg har ekstra kostnader når barna er på besøk. Forskriften opererer derfor med fire samværsklasser, fra én helg i måneden (klasse 1) til delt bosted (klasse 4). Satsene nedenfor er per barn per måned.
- Klasse 1 – én helg i måneden
0–5 år: 332 kr | 6–10 år: 469 kr | 11–14 år: 578 kr | 15 år+: 656 kr - Klasse 2 – to helger
0–5 år: 1 099 kr | 6–10 år: 1 553 kr | 11–14 år: 1 915 kr | 15 år+: 2 172 kr - Klasse 3 – en fast ukedag + to helger
0–5 år: 1 533 kr | 6–10 år: 2 166 kr | 11–14 år: 2 672 kr | 15 år+: 3 030 kr - Klasse 4 – delt bosted
0–5 år: 1 925 kr | 6–10 år: 2 719 kr | 11–14 år: 3 354 kr | 15 år+: 3 804 kr
Boutgifter og andre nødvendige kostnader
Livsoppholdssatsen dekker ikke tak over hodet. Leie, fellesutgifter, renter og avdrag på boliglån, kommunale avgifter, innboforsikring og rimelige strøm- og oppvarmingsutgifter trekkes derfor før namsfogden beregner hvor mye som kan gå til kreditorene. Viser kvitteringene at boutgiftene ligger høyere enn det som anses normalt i distriktet, kan myndighetene likevel sette et tak og be skyldneren vurdere billigere bolig på lengre sikt.
Slik brukes satsene ved lønnstrekk
Når en kreditor sender inn krav om utleggstrekk, må namsfogden hente inn oppdatert informasjon om inntekt og utgifter. Skattemeldingen, siste lønnsslipp, NAV-utbetalinger og husleiekontrakt er de viktigste dokumentene. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 lages det en trekkplan som fordeler den delen av inntekten som overstiger livsopphold + boutgifter. Har skyldner flere krav mot seg, fordeles beløpet mellom kreditorene i prioritert rekkefølge eller etter pro rata-prinsippet, avhengig av type krav.
Gjeldsordning – en femårig betalingsplan
En gjeldsordning er et mer omfattende inngrep enn et vanlig lønnstrekk. Retten fastsetter en samlet betalingsplan der all usikret gjeld samles, og livsoppholdssatsene brukes som bunnfradrag hver eneste måned i inntil fem år. Etter perioden slettes det som står igjen av gjelden. Også her er faktiske boutgifter pluss barnesatser lagt på toppen, men skyldnere kan få avkorting hvis bostandarden er uvanlig dyr eller hvis fritidsutgifter går utover kreditorene.
Når inntekten er lavere enn satsen
Noen lever allerede på minstepensjon eller andre ytelser som er lavere enn de nye livsoppholdssatsene. I slike tilfeller skal det ikke gjøres trekk i det hele tatt, fordi hele inntekten juridisk sett trengs til underhold. Kreditorer står da fritt til å forsøke andre sikringsskritt, for eksempel pant i bil eller bolig, men de fleste krav blir liggende på vent til økonomien bedres. For skyldneren betyr det at situasjonen kan endre seg raskt dersom lønnen stiger eller man flytter sammen med en partner som har inntekt.
Praktiske råd til skyldnere
- Send inn løpende dokumentasjon – nye husleiekvitteringer, endret barnebidrag eller økte reiseutgifter kan gi større fradrag.
- Sjekk datoen på trekket ditt. Er det satt opp før 1. juli 2025, har du rett til ny beregning med de oppjusterte satsene.
- Hold oversikt over KPI-justeringene. Satsene endres hver sommer, og du må selv gi namsfogden beskjed dersom trekksummen ikke følger med.
- Vurder gjeldsordning dersom flere krav og lav inntekt gjør det umulig å komme ajour. NAV-rådgivere eller kommunale gjeldsrådgivere kan hjelpe med søknaden.
- Oppstår det uventede utgifter til helse, tannbehandling eller spesielt høye strømregninger, kan du søke namsfogden om midlertidig reduksjon i trekket.
Hva betyr satsene for kreditorene?
Kreditorer må innstille seg på mindre inndrivning per måned når KPI går opp. På den andre siden får de en mer stabil betalingsstrøm, fordi skyldnere sjeldnere faller helt ut av avtalen. Mange inkassobyråer legger allerede livsoppholdssatsene til grunn i sine utenrettslige betalingsavtaler for å unngå senere konflikter med namsmyndighetene.
Veien videre
Forskriften åpner for skjønn hvis noe ved husholdningen skiller seg markant fra «gjennomsnittet» forskriften er bygd på. Både oppad og nedad kan namsfogden tilpasse beløpet når tungtveiende grunner taler for det, men slike avvik skal alltid begrunnes skriftlig. Dermed er hovedregelen klar: De 2025-satsene du ser over, vil være startpunktet i de aller fleste saker det kommende året.
